Hensikten med kommunal samfunnssikkerhet og beredskap er å legge til rette for å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn.
I en beredskapssituasjon skal kommunen løse oppgaver som er forskjellig fra kommunens vanlige gjøremål. Samtidig skal den ordinære driften opprettholdes.
Kommunen skal
- ivareta sikkerheten og tryggheten til befolkningen
- påse at kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur blir ivaretatt. Både det kommunen selv har ansvar for, men også følge opp andre leverandører av viktige funksjoner
- samordne på tvers av sektorene i kommunen
- være generell pådriver overfor andre aktører innen samfunnssikkerhet
- ha god beredskap, deriblant beredskapsplaner, for å håndtere uønskede hendelser
Den kommunale kriseledelsen
Når det inntreffer en alvorlig hendelse, vil rådmannen (eller stedfortreder) beslutte at kriseledelsen etableres. Den består av ledere i kommunen m.fl. Kriseledelsen iverksetter evt. tiltak innenfor kommunens ansvarsområder, og samordner med andre aktører som håndterer krisen. Kommunens viktigste oppgaver ser du nederst på denne siden.
Den kommunale kriseledelsen arbeider alltid som et supplement til de ordinære redningsressursene, som politi, brann, ambulanse, sivilforsvar og eventuelt forsvar. I krisesituasjoner har kriselederen fullmakt til å iverksette de kommunale tiltakene som er nødvendige.
Overordnet beredskapsplan
Som et nødvendig hjelpemiddel for å kunne reagere rasjonelt og effektivt ved alvorlige hendelser, har kommunen utarbeidet en beredskapsplan. Den skal være en samordnet plan for kriseledelse ved hendelser som går utover det kommunen normalt er forberedt på å håndtere.
Det er kommunens oppgave å sikre at alle som har en rolle i håndteringen av beredskaps- og krisesituasjoner er kjent med ansvaret, oppgavene og fullmaktene sine. Overordnet beredskapsplan beskriver hvordan kommunen organiserer kriseledelsen sin og bruker ressursene sine, for å håndtere hendelser utover det kommunen normalt er forberedt på å håndtere. Planen skal sikre grunnlaget for å kunne ta de beste avgjørelsene, fatte viktige beslutninger, iverksette tiltak, innkalle ressurser og personell for raskest mulig å kunne håndtere situasjonen.
Overordnet beredskapsplan baseres også på resultater og erfaringer fra «skarpe hendelser», øvelser og fra andre relevante samfunnskilder.
Overordnet beredskapsplan oppdateres og utbedres på bakgrunn av Helhetlig ROS-analyse, uønskede hendelser, øvelser og nasjonale føringer.
Helhetlig ROS-analyse
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Åfjord danner grunnlaget for den overordnede beredskapsplanen. Kunnskap om risiko og sårbarhet (ROS) er vesentlig for å redusere sannsynligheten for at en uønsket hendelse inntreffer, og for å redusere konsekvensene dersom det skjer. Gjennom å utarbeide en helhetlig ROS-analyse, får kommunen bedre oversikt over, og økt bevissthet om, risiko og sårbarhet. I tillegg får kommunen kunnskap om hvordan risiko og sårbarhet kan håndteres for å styrke samfunnssikkerhetsarbeidet.
I krisesituasjoner har rådmann og ordfører fullmakter til å iverksette de kommunale tiltakene som er nødvendige. Den kommunale kriseledelsen arbeider alltid som et supplement til de ordinære redningsressursene som politi, brann, ambulanse, sivilforsvar og eventuelt forsvar.
Kommunen har også planer på lokalt nivå, f.eks. innen helse og oppvekst. Disse er knyttet sammen med det overordnede planverket.
Samarbeid
Kommunen samarbeider også med nabokommuner, og har jevnlig dialog med Statsforvalteren m.fl. om arbeidet med sikkerhet og beredskap. Kommunen øver jevnlig på krisehåndtering og ulike scenarioer.
I en krise
Kriser skal normalt håndteres på lavest mulig nivå. Det gjelder både nasjonalt og lokalt. Hvis en krise ikke kan håndteres innad i sektorene i kommunen, vil man sette kommunal kriseledelse. Det skjer normalt ved større kriser, eller når flere instanser må samhandle. Kriseledelsen skal sørge for god oversikt over krisen, og at oppgaver blir fordelt og løst. Større kriser kan være plutselige dødsfall etter ulykker, større uhell, omfattende strømbrudd, ekstremvær eller alvorlige trusler. Kriseledelsen består av ledere i kommunen, samt andre personer. Hendelsens omfang og type avgjør hvem og hvor mange som følger opp hendelsen.
Ved større kriser vil man normalt samle det psykososiale kriseteamet. Det vil være tilgjengelig for å følge opp de berørte, eller dem som ønsker å snakke med noen. Kommunen vil normalt oppgi telefonnummer til kriseteamet, som innbyggerne kan ringe.
Dette er kommunens viktigste oppgaver i en krise:
- gi bistand i arbeid med å ta hånd om skadde og forulykkede personer
- gi bistand ved evakuering av personer fra utsatte områder
- gi helsetjenester som er nødvendig. Gi omsorg for personer som har vært utsatt for påkjenninger
- gi bistand til innkvartering av evakuerte, skadde og/eller redningsmannskap
- veilede innbyggerne og gi relevant informasjon
- gi forpleining eller annen forsyningsstøtte
- opprettholde alle kommunale tjenester, med fokus på liv og helse.
- sikre helsemessig trygge næringsmidler og drikkevann
- kartlegge og utbedre skader på anlegg og infrastruktur
- rydde og renske opp, avfallsdeponere og annen innsats for å verne miljøet
- verne og sikre kulturelle verdier
Ved større kriser vil kommunen ha et tett samarbeid med andre aktører. Det gjelder både politi og andre nødetater, Røde Kors, Sivilforsvaret og Statsforvalteren.
Ved eventuelle nasjonale kriser vil krisehåndteringen styres nasjonalt. Kommunen vil da samarbeide tett med andre offentlige myndigheter. Følg råd og informasjon fra offentlige myndigheter.